Mitt folkehøgskoleår har forandret livet mitt!

Du trenger ikke være skolelei for å gå på folkehøgskole, men det er helt OK det også!

Den viktigste kvalifikasjonen for å gå på folkehøgskole er at du vil gjøre noe positivt for deg selv og bygge på det du er god på; at du vil noe med ditt liv!

Du har helt sikkert skjulte talenter, og vi gleder oss til å få oppdage disse sammen med deg.

Et folkehøgskoleår skal gi deg motivasjon og glede, tid til å være sammen med mange andre ungdommer hvor dere kan dyrke dine interesser. Du skal oppleve mestring i fag som du virkelig er interessert i, og oppdage nye og spennende fag også. 

Du kan få livsvarig vennskap med andre ungdommer fra hele landet -og utlandet. Ett år på folkehøgskole er absolutt ikke bortkastet. Du får så utrolig mye tilbake. 

Her kan du lese hva en av våre elever, Tuva Aasrud, sa om sitt år på Sogndal Folkehøgskule 2015-16, på den siste morgensamlingen 14 mai.

Mellom bakkar og berg ut med fjorden har vi funnet vårt hjem. Et nytt hjem. Et midlertidig, men trygt hjem.

Vi så ut på den ukjente fremtiden, den var skummel å legge ut på. Men vi turte! Og her har vi bygget et liv sammen, vi lært masse nytt og blitt kjent med hverandre. Vi har tilpasset oss, utviklet oss og på mange måter forbedret oss selv.

Vi kom hit alene, det var ingen som hadde bygget noen rammer her for oss, de måtte vi lage selv, det var ingen som hadde tråkket sporene, men vi har laget en sti. En del av den stien vi går på hele livet. Der den slutter må vi hver gang ta et nytt valg om hvilken vei neste skritt går.
Denne stien går ned og opp. For noen er stien brattere, lengre og mer krokete enn andre, men det samme gjelder alle: for hvert skritt vi tar så kommer vi videre. For meg har stien vært en ganske bratt og tung tur, men fy søren så fin utsikt det er på toppen.

Selv om dette var en klisjé metafor, så er det utrolig sant. Det er i motbakke det går oppover, for hvert lille skritt vi tar blir det bedre. Hvert lille mål man lager seg for å gjøre livet bedre, vil hjelpe! Jeg kan endre mitt liv, og du kan endre ditt liv. Drastisk også! 
Et stort skritt jeg tok var å søke her, og jeg er så uendelig glad for at jeg gjorde det.

Mitt folkehøgskoleår har forandret livet mitt! Reddet livet mitt hvis man kan si det på den måten. Jeg kan ikke huske at jeg har vært så lykkelig noen gang. Den følelsen av tilhørighet jeg har kjent på, det å bruke kroppen sin hver dag, det å oppleve den fantastisk vakre naturen som finnes i Norge, får meg til å føle meg hel. Jeg har merket i løpet av året her at jeg ikke lenger bare er en liten del av naturen, men naturen har også blitt en stor del av meg. Jeg er forelsket i landet vårt og får ikke nok, hehe.

Utpå vinteren tenker jeg i blant at jeg heller skulle vært i et lysere og varmere land, men så skinner plutselig sola på den hvite snøen, etter hvert på de grønne liene, den blinker i vannet og varmer huden min. Da skjønner jeg at det finnes ikke noe vakrere sted på denne jord enn Norge. 
Og dere, kjære venner, er med på å gjøre det enda vakrere! Både med tanke på utseende- fy søren så mye flotte folk- men også spesielt på innsiden. Det bor store ting i hver og en i dette rommet, som vi har alle vært så heldige å få oppleve deler av hverandre. Vi har trøstet hverandre, åpnet våre hjerter og funnet frem de innerste hemmelighetene, vi har oppmuntret hverandre, ledd sammen, klemt og kost, vært oppe litt lenger enn planlagt om kvelden, sett hverandre trøtte i trynet hver morgen, vi har sett hverandre både på topp og på bunn, vi har skapt relasjoner som, hvertfall for meg, betyr veldig mye.
Da vi satt og skrev i årbøkene her om dagen, så innså jeg hvor mye godt som finnes i hver og en- det så jeg både gjennom hva man fikk skrevet til seg- det var bare koselige, fine ord, men også i de som skrev. Alle her har evnen til å kunne si eller skrive noe positivt om alle på skolen. Og mene det! 
Det sier jo selvfølgelig noe om dere som personer.

Dere er gode, spreke, kloke, talentfulle, lyttende, trøstende, morsomme, omtenksomme, tullete, smarte og forståelsesfulle. Jeg er så glad jeg har fått oppleve litt av alt dette og jeg er så ufattelig takknemlig for at dere har hjulpet med til å få et så fantastisk liv som jeg har nå. Jeg tror at folkehøyskoleungdom er den beste ungdommen. Man blir mer åpen og aksepterende, men også mer kritisk og reflekterende i løpet av et år på folkehøgskole. Jeg tør å påstå at man blir litt klokere! Jeg vet hvertfall at jeg har blitt det! 
Jeg gleder meg så mye til å se alle igjen på reunion til neste år, og så må dere ikke nøle med å komme på besøk, dere finner meg her

Nå vil jeg gjerne lese et lite dikt av Hans Børli som heter junikveld. Jeg synes det passer godt, både fordi det har et viktig budskap jeg synes vi bør følge videre i livet, men særlig fordi jeg synes at det på en måte beskriver hvordan vi har det her på folkehøgskole, vi har nytt den tiden vi har hatt sammen, slappet av og opplevd ting. Vi har utnyttet tiden vår til det fulle, det må dere fortsette med.

Junikveld
Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen.
Og alt vi ser har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.

Se - skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lommen skriker.

Og heggen ved grinda brenner så stilt
av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de hvitt i et pust av vind,
- det er som om noe haster...

Å, flytt deg nærmere inn til meg
her på kjøkkentrammen!
Den er så svimlende kort den stund
vi mennesker er sammen

Tusen takk for et fantastisk år med dere alle.